Vikarer er milliardbutikk
Ekspertene spår at medias avsløringer om vikarbransjen har liten effekt. Spørsmålet er om Helse-Norge i det hele tatt fungerer uten vikarer.
I 2010 brukte norske kommuner 1,2 milliarder kroner på vikarer. Det kommer frem av NHOs statistikk for bemanningsbransjen.
Sykehusene brukte 671 millioner kroner ifølge tall som Mandag Morgen har hentet inn.
Over 2000 årsverk
Går det an å finne ut hvor mange sykepleieårsverk som ble leid inn i 2010? Vi spurte fagsjef i NHO Service, Even Hagelien. Rundt 90 prosent av norske bemanningsbyråer leverer statistikk til NHO Service.
Hagelien sier at de har oversikt over antall timer og på den måten kan regne om til årsverk.
– Vi benytter samme regnemåte som SSB og bruker en omregningsfaktor på 1750 timer i året. Med den utregningen kan vi si at vikarer stod for om lag 2060 sykepleieårsverk i 2010, sier Hagelien.
Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange av vikarene som kommer over svenskegrensa, regner han med at 80–90 prosent av vikarene som brukes i helsesektoren er svenske sykepleiere.
Når det gjelder trenden fremover, mener fagsjefen at innleienivået i helsesektoren vil holde seg stabilt. Han begrunner spådommen med at behovet for å dekke personalbehovet ikke vil ha endret seg.
– Signalene som er gitt fra Helsedirektoratet, er at mangelen på
helsepersonell vil vokse. Bemanningsbransjen har en viktig rolle i
å skaffe tilgang på nødvendig arbeidskraftskapasitet. Gjerne
gjennom å hente helsepersonell fra utlandet i avgrensede perioder,
sier han. Hagelien mener det er en viktig faktor at vikarene ikke
nødvendigvis flytter hit. – Målet er ikke å undergrave kapasitet eller kvalitet i andre
lands helsesystemer. For å unngå det, er det viktig at personell
kommer hit midlertidig. Ikke at de flytter permanent til Norge,
sier han. Hagelien er ikke alene om å tro at nylige avsløringer om
vikarbyråenes brudd på arbeidsmiljøloven vil ha liten betydning for
vikarbruken. – Avsløringene om brudd på arbeidsmiljøloven vil selvsagt kunne
ha innvirkning på bransjen, men ikke nødvendigvis slik at markedet
blir mindre. Det er satt i gang undersøkelser av bemanningsbransjen
og offentlige helsetjenester. Undersøkelsene viser at de avslørte forhold ikke først og fremst
er en sak om innleie, men en sak om en praksis som har vært vanlig
hos svært mange aktører – både hos offentlige og private. Det har
ført til at det skjer en innskjerping på flere nivåer, sier
han. Hagelien sier at enkeltaktører har blitt påført omdømmemessig
skade. Han tror ikke at bransjen som helhet vil merke kraftig
nedgang. – Kanskje med unntak av den særlig turbulente tiden i løpet av
siste måned. Faktum er at den praksis man har fulgt i helsevesenet
i stor grad har hatt sammenheng med at man har manglet personell,
sier han. Ut ifra dette tror han at en innskjerping av
arbeidstidsbestemmelsene kan føre til at etterspørselen om innleie
fra bemanningsbransjen vil øke. Hagelien er klar på at Arbeidsmiljøloven skal følges. – Man kan ikke velge å ikke forholde seg til den fordi man mener
at den er for streng, sier han. Men legger til at når hele helsevesenet blir bedre på å følge
loven, blir det vanskeligere å hente inn personell fra utlandet.
Årsakene oppgir han som følger: – Mange helsearbeidere som kommer hit fra utlandet, ønsker å
jobbe mye når de er her. De opparbeidere seg flere fridager som
gjør det lettere å reise til familien i hjemlandet. Jeg sikter da
til såkalt «Nordsjøturnus», sier Hagelien. Å få til en god dialog med fagbevegelsen tror han blir viktig.
Ellers vil det bli enda vanskeligere å skaffe tilstrekkelig mange
helsearbeidere i forhold til den etterspørselen som kommer. – Jeg regner med at lovgiver følger nøye med på dette, sier
han.
Behovet vokser
Avsløringer uten effekt
Skadet omdømme
Mindre attraktivt
0 Kommentarer