– Fortell PST om drapstanker
– Dere må varsle om personer som vil ta liv, sier PST-sjefen til sykepleierne.
Det var på den årlige Unio-konferansen 6. og 7. desember at Marie Benedicte Bjørnland, leder av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), kom med sitt utspill.
Der holdt hun foredrag om samfunnssikkerhet.
Hun slo fast at PST ser ekstrem islamisme som den største risikoen.
– Fordi den framstår som organisert – og med intensjon og kapasitet.
Høyreekstreme er det i mindre grad, påpekte hun.
Klipper fra nettet
– Det er mye klipp- og limekstremisme, litt herfra og
derfra, det blir til en egen grøt. Hun føyde til: – Høyreekstreme og andre klipp og lim-ekstreme framstår
ikke like klart som en trussel som ekstreme islamister, fordi
bildet av intensjon – og ikke minst kapasitet – er utydelig. Mer dødelige handlinger
– Vi er ekstra utsatt i Skandinavia på grunn av
karikaturtegningene av Muhammed, sa hun. – Bruk opplysningsretten
– Jeg vil utfordre dere til å bruke opplysningsretten. Dere
må varsle når noen utgjør en alvorlig trussel. Hun viste til Olsen-utvalget, som i 2010 la fram sin rapport
"Drap i Norge i perioden 2004-2009". – Utvalget hadde gjort klare funn: Opplysningsretten brukes
ikke. "Når noen vil utøve vold"
Straffelovens paragraf 139 supplerer: "Det kan
f.eks være for å hindre at en person som verbalt eller fysisk gir
uttrykk for å ville utøve vold – får utfolde seg." – Krenket av ministeren
–
Hvem tenker kommer med slike trusler? – Det kan være psykisk ustabile, ikke nødvendigvis psykisk
syke. De kan være ruset. Helsepersonell er gjerne de som er i
kontakt med dem og har anledning til å sjekke deres tilstand.
Likevel får vi så å si aldri tips fra helsevesenet. PST-sjefen konkretiserer: – Det kan være at man som helsepersonell møter noen som
drømmer om å ta liv: "Jeg føler meg så krenket. Grunnen til det er
noe justisministeren sa. Eller statsministeren." Møter man slike,
må man melde dette videre, mener Bjørnland. – Både psykiatriske sykepleiere, psykologer og leger kan
utfordre regelverket mer, sier hun. – Det er vanskelig for helsepersonell å angi sine
pasienter? – Ja, vi forbinder jo oppgavene deres med konfidensialitet. Jeg
skjønner de er engstelig for å ødelegge tillitsforholdet. – Når skal vi varsle?
– Vi kan ikke automatisk gjøre som PST-sjefen sier.
Tausheltsplikten gjør det vanskelig. Her er det masse skjønn, juss
og etikk. Det er lett å trå feil. Vi må vite hva vi kan varsle
om. Hun vil gjerne ha debatt om temaet: – Det er helt klart at vi kan bli mer bevisst vår
varslerrolle. Men vi skal ivareta pasientene. Her er det hårfine
grenser By viser til ekstremtilfeller: – Det kan være enkeltpersoner PST strever med å få tak i,
som er involvert i helsevesenet. Derfor er vår rolle
viktig.
Ekstremisme kommer i nye former via digitale medier.
Hun opplyste at det er blitt færre handlinger som truer
sikkerheten, men dødeligheten som følge av slike handlinger har
økt.
Hun hadde et eget budskap til helsepersonellet i salen:
Ifølge helsepersonellovens paragraf 31 skal helsepersonell
"varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å
avverge alvorlig skade på person eller eiendom".
Til Sykepleien sier PST-sjefen at utfordringen om å melde fra
gjelder trusler mot myndighetspersoner.
Leder i Sykepleierforbundet Eli Gunhild By er ikke uten videre
enig i at sykepleierne må varsle sikkerhetspolitiet:
0 Kommentarer