Mangler nasjonal intensivstandard og oversikt
Det er store forskjeller i hvordan tilbudet til de minste og sykeste barna organiseres ved landets sykehus.
Det viser informasjon Sykepleien har hentet inn fra alle de regionale helseforetakene.
Det finnes ingen nasjonal standard for hva en nyfødtintensivavdeling er. Hvilke sykehus som har slike avdelinger og hvilken status de har, er det heller ingen nasjonal oversikt over.
Bekymret
Sykepleien har tidligere skrevet artikler om nyfødt- og barneintensivavdelinger som mangler intensivstatus.
Både foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus (OUS), Merete Norheim Morken, og leder av Barnesykepleierforbundet NSF, Merethe Norli har tidligere uttrykt bekymring for at dette fører til dårligere bemanning enn ved intensivadelinger for voksne.
Hvorfor mange av de minste og sykeste mangler intensivstatus, mener de er vanskelig å forstå.
Les også: Barn har ikke intensivstatus
Mangler oversikt
For å finnes ut hvilke helseforetak som har nyfødtintensivavdelinger med intensivstatus, tok Sykepleien kontakt med Helsedirektoratet. Men heller ikke de har oversikt, og henviser til de regionale helseforetakene.
Sykepleien har kontaktet alle de fire regionale helseforetakene. Det viser seg at det er store forskjeller i hvordan de organiserer tilbudet til de minste og sykeste barna, og om de kaller det en intensivavdeling eller ikke.
I Helse Midt-Norge er det St. Olavs Hospital og Ålesund Sjukehus
som har intensivplasser for barn, nyfødte og større barn. - Begge steder blir nyfødte og større barn behandlet ut fra
tilstand, behov og forsvarlighet, sier fagdirektør Helse Midt-Norge
RHF, Nils Hermann Eriksson. Han legger til at nyfødte og større barn har forskjellige
behov fra voksne med tanke på intensivbehandling. Fagmiljøene har fått med seg at Fagråd for nyfødtmedisin,
fødsels- og svangerskapsomsorg i Helse Sør-Øst, har laget en
rapport hvor de har prøvd å finne frem til en definisjon. Rapporten
er ikke behandlet av styret enda. - Denne rapporten leses og følges med stor interesse også i
fagmiljøene i Helse Midt-Norge, sier fagdirektør Helse Midt-Norge
RHF, Nils Hermann Eriksson. I Helse Sør-Øst gjennomføres for tiden en faglig og
organisatorisk gjennomgang av nyfødtmedisin. - Noen avdelinger i Helse Sør-Øst er benevnt som
nyfødtavdelinger og noen som nyfødtintensivavdelinger. Selve
benevningen har i seg selv ikke hatt betydning for hvordan den
enkelte avdeling er bemannet med helsepersonell,
sier spesialrådgiver i medisin og helsefaglig avdeling i Helse
Sør-Øst, Kirsti Tørbakken. Alle helseforetak i Helse Sør-Øst som har barneavdelinger, har
seksjoner eller avdelinger for syke nyfødte. - Behandlingen av syke nyfødte er oftest ikke
intensivbehandling. Det er oftere snakk om håndtering av
nyfødte som får kortvarig behandling med antibiotika eller trenger
spesielle tiltak for start av ernæring eller behandling av mindre
alvorlige tilstander som nyfødtgulsott, opplyser Kirsti
Tørbakken. Hun forteller videre at om lag 10 prosent av de syke nyfødte
trenger intensivbehandling som svarer til behandlingen som gis ved
intensivavdelinger for voksne. - Det betyr at på et sykehus med 5 000 fødsler, vil om lag 500
nyfødte bli innlagt i en slik nyfødtavdeling. Av disse igjen vil om
lag 40-50 trenge intensivbehandling og dermed være
intensivpasienter, sier Tørbakken. Hun mener det vil være misvisende å kalle alle barna innlagt i
nyfødtavdelinger eller nyfødtintensivavdelinger for
intensivpasienter. - Dette står i kontrast til ordinære intensivavdelinger for
voksne. Her vil alle pasientene være intensivpasienter, siden
pasientene så snart de ikke trenger intensivbehandling overflyttes
generelle sengeavdelinger i sykehusene, sier hun. Følgende helseforetak har avdelinger for
nyfødte i Helse Sør Øst: Definisjoner De fleste avdelingene ved helseforetakene i Helse
Sør-Øst, har definert et visst antall senger som
"intensivsenger", noen som "intermediærsenger" og noen som
"voksesenger". - Helseforetakene som behandler de mest kritisk syke nyfødte,
har også ofte senger som benevnes som "høyintensivsenger". Dette er
i tråd med anbefalinger fra sentrale helsemyndigheter, sier
Tørbakken og referer til "Nyfødtmedisin - En faglig og
organisatorisk gjennomgang; 2004, IS-1169- side 11". Avdelingene bemanner sine nyfødtavdelinger i forhold till
belegget i de forskjellige typer senger. - Mens sykepleiere som pleier nyfødte i "voksesenger" ofte har
ansvaret for 2-3 barn samtidig, vil barn som ligger i
"intensivsenger" og "høyintensivsenger" ha henholdsvis en
sykepleier hver per vakt, sier Tørbakken. En intensivseng med behov for en sykepleier per barn per
vakt, kan beregnes som å utløse 5,6 årsverk. - Barn som ligger i intensivsenger har behov for sykepleiere med
intensivutdanning eller intensivopplæring. Barn som ligger i
voksesenger vil ha behov for sykepleiere med kompetanse i
spisetrening, ammeveiledning og lignende. Avdelingene driver til
dels intern kompetanseoppbygging av sykepleiergruppen, men mange av
sykepleierne i nyfødtavdelingene er spesialsykepleiere i
intensivmedisin, barnemedisin eller nyfødtintensivmedisin, opplyser
spesialrådgiver i Helse Sør-Øst, Kirsti Tørbakken. Helse Sør-Øst vurderer for tiden om det skal innføres
anbefalinger om at et visst antall sykepleiere i nyfødtavdelingene
skal ha formell spesialutdanning. I Helse Sør-Øst er det bare Oslo universitetssykehus som har
intensivavdelinger for barn. Ved de andre helseforetakene vil barn
etter nyfødtperioden få intensivbehandling i generelle
intensivavdelinger, og dersom kompetansen ikke er tilstrekkelig
overflyttes barna til barneintensivavdelingen ved Oslo
universitetssykehus. - Siden alle barna som er innlagt er intensivpasienter, svarer
bemanningen ved denne avdelingen til andre intensivavdelinger, sier
Nyland. Helse Sør-Øst er for tiden i gang med å vurdere mer formelle
anbefalinger til sykehusene i regionen vedrørende kompetansekrav
til personell som behandler nyfødte som trenger
intensivbehandling. Ioppdragsdokumentetfra Helsedirektoratet til helseforetakene for 2012
heter det: ”Barn og nyfødte som trenger intensivbehandling skal få et
tilbud av god kvalitet på riktig behandlingsnivå.” Målet for 2012 er:
”Tilbudet til barn og nyfødte som trenger intensivbehandling
skal gjennomgås for å sikre adekvat kompetanse og hensiktsmessig
ressursbruk.” - Vi har ingen spesifikk, skriftlig definisjon på statusen for
nyfødtintensivavdelinger, sier kommunikasjonsrådgiver i Helse
Nord, Anne May Knudsen. Hun forteller at ved forholdene i Helse Nord er små og
relativt oversiktlige. - I årenes løp har det utviklet seg en praksis på de to
nyfødtintensivavdelingene vi har, slik: Helse Nord har to nyfødtintensivavdelinger med
intensivstatus i forhold til praksisen beskrevet
over. - Én ved UNN Tromsø og én ved Nordlandssykehuset Bodø. Det
finnes ingen egne Barneintensivavdelinger i Helse Nord på grunn av
at det er få barn det gjelder. Barn over seks måneder med
behov for intensivbehandling som respirator, invasiv
monitorering og lignende, blir behandlet ved voksen
intensiv avdelinger. Som oftest får de enereom, sier Knudsen. Oppfølging og behandling skjer i samarbeid mellom barneleger,
intensivmedisinere og spesialsykepleiere. - I Helse Nord vil intensivavdelingene i Bodø og Tromsø primært
ha disse pasientene. Ved svært kompliserte tilfeller eler behov for
"spesiell" behandling vil det være aktuelt med overflytting til
Barneintensivavdeling på St. Olavs Hospital eller ved OUS,
sier Anne May Knudsen. I Helse Vest har Sykepleien fått svar fra Helse Stavanger og
Helse Bergen. - De to helseforetakene svarer noe ulikt på status intensiv,
men i forhold til ressurser, oppfølging, utstyr og
bemanning må det regnes som om avdelingene ved begge sykehusene
ivaretar intensivfunksjoner for nyfødte, sier
kommunikasjonsdirektør i Helse Vest, Bente Aae. - Det er ikke gitt noen definisjon på statusen fra det regionale
helseforetaket, dette ligger til helseforetakene, sier hun. Stavanger Universitetssykehus har innført Intensiv status på sin
nyfødtintensive avdeling. - Dette på grunnlag av at sykehuset
behandler for tidlig fødte barn og syke nyfødte. De tilbyr
høyspesialisert medisinsk behandling til de minste premature ned
til svangerskapsuke 23, melder Helse Stavanger. I tillegg til å ta hånd om en betydelig andel premature
barn, utreder og behandler sykehuset barn med medfødte
misdannelser, infeksjoner, syndromer, asfyksi (surstoffmangel),
ernæringsvansker og barn av rusmisbrukende mødre. - Når det gjelder bemanning sier Helse Stavanger at det er
ønskelig å heve den i forhold til Nasjonal plan for Nyfødtmedisin,
Statens helsetilsyn 2001. De anbefaler et bestemt antall personal
per pasientkategori: Intensiv, intermediær og andre pasienter.
Intensiv- avdelinger for større barn har Helse Stavanger sammen med
voksen intensiv. Det vil si barn at får tilsyn av barnelege og
pleie av intensivpleiepersonalet på intensiv avdelingen, ifølge
kommunikasjonsdirektør i Helse Vest, Bente Aae.
Ved Haukeland Universitetssykehus har nyfødtavdelingen 21
senger. Sju av disse er intensivsenger, sju
er overvåkningssenger og sju er normale senger. - Navnet nyfødt-intensiv benyttes i noen sammenhenger.
Funksjonene for dette ivaretas for de plassene dette gjelder, men
navnet er fremdeles nyfødtavdeling med sengestatus anført over,
melder sykehuset. I Veilederen "Et trygt fødetilbud - IS 1877" står det blant annet at sykehus med kvinneklinikker
skal ha nyfødtintensivkompetanse. I 2011 laget Helsetilsynet"Nasjonal plan for nyfødtmedisin"på oppdrag fra Helsedepartementet. Der står det blant annet
"Utvalget vil peke på at organiseringen av nyfødtmedisinen,
spesielt med hensyn til intensivbehandling, skiller seg noe fra
hverandre i de forskjellige regioner."
Helse Midt- Norge
Helse Sør Øst
Lite "intensivt"
Regnestykke
Bemanningsnorm
Barn som ikke er nyfødteMyndighetenes krav:
Helse Nord
Intensiv i Tromsø og Bodø
Helse Vest
Stavanger
BergenRåd om nyfødtintensiv:
0 Kommentarer