5 på gangen
Hvordan kan slagbehandlingen bli bedre?
Anners Lerdal, professor på Lovisenberg diakonale
sykepleierhøyskole, Oslo:
Sykepleierne må selv definere hva de skal gi av tiltak og
behandling. Det gjelder ikke minst mental trening og fysisk
aktivitet. Like viktig som fysisk aktivitet er hvile for dem som er
plaget av fatigue, slik mange slagpasienter er. Ailin Steffensen, leder for Skjervøy sykestue og sykehjem,
Troms:
Det kan være behov for å tilrettelegge hjemme, eller ny
bolig. Anne-Evy Ødegård, nevrologen, sykehuset i Fredrikstad og
faggruppeleder for slagsykepleierne:
Gjertrud Langnes, hjemmesykepleier i Bydel Vestre Aker,
Oslo:
Ellen Dahlberg, seksjonsleder på AMK-sentralen i Tromsø og
Harstad:
Kanskje trengs det både helikopter, ambulansefly og bil. Verst
er det når pasienten blir funnet ukontaktbar og man ikke vet
starttidspunktet. Meld heller fra en gang for mye enn en for
lite.
Faren med tverrfaglige team er at man tenker at andre
yrkesgrupper tar ansvar for enkelte rehabiliteringstiltak.
Vi må tenke tverrfaglig tidlig, så hver pasient får et godt
individuelt behandlingstilbud. Noen har lange
rehabiliteringsperioder. Vi må samarbeide smidig, ikke minst med
hjemmetjeneste, fysio- og ergoterapeut.
Kompetanseheving. Og nok bemanning. I de nye retningslinjene
står hvilken bemanning som skal til på slagenhetene for å få best
resultat. Men sånn er ikke virkeligheten. Dit må vi. Da kan vi
gjøre den jobben vi skal gjøre, men ikke har tid til i dag.
Kompetanse er viktig. Om ikke vi kan alt selv, må vi raskt
klare å hente inn råd. Vi må også undervise ufaglærte. Når vi er
hos slagpasienten, må vi bruke tiden riktig. Det klarer vi best når
vi vet hva vi driver med. Vi må gi pasientene med språkproblemer
nok tid.
Tidlig varsling. Ved mistanke om hjerneslag, kobler vi inn
nevrologen for å klargjøre hastegrad og videre behandling. Er det
aktuelt med trombolyse, må pasienten til sykehus snarest. Da er det
full guffe for å spare hjernecellene.
0 Kommentarer