Hornhinner og samtykke:- Jeg skjønner ikke hva pårørende har med det å gjøre
I årevis har hornhinner blitt tatt fra døde uten å spørre pårørende om lov. Plutselig er det ulovlig. Jussprofessor Marit Halvorsen forstår ikke hvorfor.
I høst har mediene satt søkelyset på at vi i Norge tar hornhinner fra døde for å bruke dem til transplantasjon, uten å spørre på forhånd.
Da NRK Brennpunkt behandlet temaet i november, ville ingen norske leger snakke med journalisten, selv om leger både i Danmark og Sverige fortalte at de der måtte spørre pårørende først. Seerne fikk inntrykk av at dette fungerte fint i Sverige, mens i Danmark hadde tilgangen på hornhinner gått ned etter at pårørende måtte godkjenne først.
Der hadde lovendringen kommet raskt etter at media hadde skrevet
om praksisen, det samme som nå skjer i Norge.
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen sendte i forkant av
NRKprogrammet ut et rundskriv med en ny fortolkning av reglene for
organdonasjon. De nærmeste pårørende til avdøde må nå informeres og
gis anledning til å motsette seg uttak av hornhinner.
Når dette bladet går i trykken, skal Hanssen diskutere de
praktiske konsekvensene av den nye fortolkningen med tre av
helseregionene samt de tre helseforetakene Ullevål
universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus og St. Olavs
hospital. Han vil også ha møte med Stiftelsen Organdonasjon for
å drøfte mulige tiltak.
Presumert samtykke
– Jeg synes helsevesenet er hengt ut på en urettferdig måte, som
om de ansatte er skurker og bedragere når de bare har fulgt loven.
I stedet for å svare på medieoppslagene med å endre fortolkningen
av loven, burde helseministeren heller ha forsvart dagens
praksis. Halvorsen har tidligere skrevet bok om rettslig regulering av
humant biologisk materiale og ser ikke helt behovet for noen ny
fortolkning av loven. – Men vi er jo vant til og krever mer åpenhet i dag. Er det
ikke naturlig at man spør pårørende først? – Jeg skjønner ikke hva pårørende har med det å gjøre. Det er et
minimalt inngrep som ikke kan ses som noen krenkelse av likets
verdighet. I tillegg er det en etisk forsvarlig virksomhet når man
ved transplantasjon gir synet tilbake til blinde. Men Halvorsen understreker at hun ikke synes det er en god
løsning at hornhinner høstes uten hensyn til avdødes vilje. – Mye taler for at man bør anvende et presumert samtykke også
for hornhinner, altså slik at man som levende kan reservere seg mot
at hornhinner fjernes etter døden. Da må man selv ta ansvaret for
at denne informasjonen blir tilgjengelig for sykehuset, sier
professoren. Mulig sykepleieroppgave – Men vi hadde nok håpet at en slik endring ikke hadde kommet så
fort, fordi det vil ta lang tid å bygge opp et nytt system om
informert samtykke, sier hun. Allerede før rundskrivet kom, hadde de på Ullevål bestemt seg
for å innføre informert samtykke. Inntil det kommer i gang er det
full stopp i henting av hornhinner ved sykehuset. For at pasientene
på ventelisten skal få et tilbud, anskaffer sykehuset inntil videre
hornhinner fra USA. Også ved Haukeland universitetssykehus er det stopp i uthenting
av hornhinner, men der får ikke Sykepleien noen kommentar før møtet
med helseministeren har funnet sted. Hvilken yrkesgruppe som vil få
ansvaret for å ta samtalene med pårørende i forkant av uthenting av
hornhinne, vil ikke Helse- og omsorgsdepartementet legge seg
borti. – Det må avklares internt ved det enkelte sykehus, sier
stassekretær Dagfinn Sundsbø. – Hvem vil gjøre den jobben hos dere på Ullevål? – Det er det for tidlig å svare på, men sykepleiere er et
alternativ som vi diskuterer i arbeidsgruppa, sier Drolsum. Og pengene? I år kom en egen DRG-kode for uttak av organer til
transplantasjon. DRG 36D gjør at sykehuset får refundert 80 000
kroner per organ uavhengig av hvilket organ det er, og om inngrepet
gjøres som innleggelse eller poliklinisk. – Selve vevsuttaket, etter gjeldende definisjon av hornhinne som
vev og ikke organ, inngår ikke i tilleggsrefusjonsordningen av
organdonasjon som ble innført i 2008, opplyser statssekretær
Sundsbø. Han begrunner dette med at kostnadene for uttak av hornhinner
vil være langt lavere enn for uttak av større organer. Stiftelsen
– DRG-refusjonen skal i tillegg dekke utgifter til samtale med
pårørende, og denne samtalen skal ikke velges bort. Den skal
derimot ligge til grunn, og den skal være god, sier daglig leder
Hege Lundin Kuhle i Stiftelsen Organdonasjon. I dag er det ikke obligatorisk opplæring av det helsepersonellet
som skal snakke med pårørende i forbindelse
– Skolering av helsepersonell er viktigere enn
informasjonskampanjer, selv om også informasjonen ut selvfølgelig
bør være god og tilgjengelig, sier Kuhle. NSFs faggruppe tier
Norsk Sykepleierforbunds faggruppe av øyesykepleiere har bare så
vidt diskutert den nye lovtolkningen, og leder Bjørg Sivertsen sier
hun ikke vil ha noen offentlig mening om den på vegne av faggruppen
ennå.
– Det er sørgelig at dette har kommet opp på denne måten, sier
Marit Halvorsen, professor ved det juridiske fakultet ved
Universitetet i Oslo.
På Ullevål universitetssykehus synes overlege ved øyeavdelingen
Liv Kari Drolsum at det er fint med en oppklaring av et noe uklart
regelverk.
Organdonasjon vil likevel foreslå for helseministeren at også
donasjon av hornhinne bør omfattes av DRG 36D.
med informert samtykke, men det tilbys kurs gjennom NOROD
(Norsk Rådgivningsgruppe for Organdonasjon) på Rikshospitalet.
0 Kommentarer